Laugets Historie

I middelalderen oppstod det håndverkslaug i de fleste store europeiske byer. Også i Norge sluttet håndverkere seg sammen i laugsvesenet. 
Lauget oppstod som en følge av de økonomiske og teknologiske endringer som skjedde i Europa i middelalderen.
Oslo Tapetserlaugs historie går tilbake til den 9. september 1850, da Salmager Foreningen ble stiftet. Salmakerens virksomhet omfatter, foruten
seletøy som var hovednæringen, også stopping av møbler og kjøretøyer. Det var først omkring 1880 at forholdene i byen var blitt slik at
tapetserere kunne livnære seg som spesialister i denne delen av faget. Da møbeltapetsererne, sammen med salmakere og byggtapetserere, i 1950
feiret sitt 100 års jubileum ble det ikke skrevet en beretning over de forløpne 100 år.rk


Ludvig Lebrech Kymmelie tok den 26.juni 1760 borgerskap i Bergen som “tapetzier, memolier og sadlemager”. Navnet kan tyde på at det er en innvandret tysk håndverker. Også i våre naboland og i Tyskland var det vanlig at salmakerfaget var kombinert tapetserfaget. Hva betegnelsen memolier står for har det ikke lykkes å få rede på. Tapetserer stammer fra det franske ord “tapis” (teppe) “tapisser” (tapetserer) “tapisdecorateur” (tapetsererdekoratør) = tapetserer, betrekke, overdekke, beklede. Både i Danmark og Tyskland har ordet polstrer eller møbelpolstrer fått utbredt anvendelse for en møbeltapetserer for derved å gjøre forskjellen klar mellom en møbel-og byggtapetserer.

Det er under høyrenessansen, på 1500-tallet, de første stoler med fast stopping i sete og rygg viser seg i Europa i slottenes representasjonsrom. Fra beretningen om Kongeriket Norges økonomiske tilstand i årene 1855-1860 forekomme det i omtale av håndverksdriften i Christiania at det er kommet til to nye fag som ikke før har vært drevet som særskilt profesjon, den ene var en Bly-zink eller Schifertekker og den annen var en tapetserer. I registeret for utstedte håndverksbrev finner vi at den neste som løser håndverksbrev i Christiania er som tapetserer er i 1869.